Shanghai har siden 1850-tallet vært Kinas mest vestorienterte by. Da engelskmennene kom til byen rundt 1842 var den ikke mer enn en vanlig liten fiskelandsby med jordbruksmarker i omegnen. Men på grunn av sin perfekt beliggende havn ved munningen av det enorme Yangtsekiang-deltaet, vokste byen fort og flere vest-nasjoner, russere og japanere åpnet sine handelshus i byen. Rundt 1900 var byen oppdelt i flere nasjonale "settlements" som hadde sitt eget indre selvstyre og sine egne nasjonale lover. Kineserne selv hadde lite eller ingenting å sette opp mot de utenlandske "inntrengerne"

De største finans- og handelshus i verden etablerte seg rundt 1930 og Shanghai hadde Asias største bygninger langs "The Bund" og fler motorkjøretøyer enn hele Kina tilsammen. Shanghai ble også synonymt med "Asias Sodoma og Gomorra" med utallige opiumsbuler, spillehaller og bordeller. Alt vel voktet av britter, amerikanere og andre utenlandske interesser.

Da Mao og kommunistene sa stopp i 1947, hadde de foran seg en enorm oppgave med å rydde opp i den "vestlige synden." Hele Shanghai var en slum som måtte renoveres og hundretusentalls opiummisbrukere rehabiliteres. Slavearbeide, også med barneslaver ble avskaffet og byen ble atter en gang kinesisk.

Rundt 1990 svingte pendelen igjen og Shanghai har opplevd en enorm ekspansjon. Igjen har Shanghai de største bygningene og den tetteste trafikken. Vesterlendingene har kommet tilbake, men nå under kinesisk kontroll og lovgivning. Vestlig kapital er velkommen og kineserne søker stadig efter nye investorer.

Ekspansjonen fortsetter daglig og byen får stadig nye undergrundsstasjoner, store motorveier i flere etasjer over vanlig gatenivå, skyskapere dukker opp hver måned, nattklubber og restauranter har gode dager.

Men alikevel er Shanghai fremdeles en kontrastenes by med mange bevarte kulturminnesmerker, et fantastisk nytt museum, men med den moderne tids storbyfattigdom like om hjørnet.