Man har hørt mangt og mye om hva man spiser i Kina. Vi kan forsikre at alt som serveres under vår reise er "trygg" mat, d.v.s. med ingredienser som vi er vant med hjemmefra, men tillaget på kinesisk vis. Ingen hunder, katter eller ormer eller andre eksotiske ingredienser. Visst finns det meste for den som har lyst å smake, men det får bli på eget initiativ.
Du vil fort merke at det er en viss forskjell på kinamat hjemme og kinamat i Kina. Kinesere som har etablert seg i Europa og resten av verden er ikke dummere enn at de har tilpasset maten til landets eget kjökken. I Kina får du ekte vare. Gled deg til smaksopplevelser, dufter, krydder og spennende retter du aldri eller skjelden får oppleve andre steder.

Med få ord er det fölgende som karakteriserer det kinesiske kjökken:

Nesten alle kinesiske retter tillages i en såkalt WOK, tradisjonelt en smijernsgryte med en tynn avrundet bunn. Den kan anvendes til steking, frityrsteking, koking og til og med røking. For både å fremheve råstoffets ferske egenskaper og samtidig spare energi, blir nesten alle ingredienser kuttet opp i små remser eller firkanter og stekt eller kokt så kort tid som mulig. Dette er felles for matlagningen i hele Kina, og det som skiller de ulike regionale kjøkken går mer på smak enn på teknikk.

Man snakker om fire hovedretninger innen kinesisk kjøkken. Mange hverdagslige retter er felles innen alle retninger og grensene mellom dem kan derfor være vanskelige å oppdage. De fire hovedretningene skiller seg mellom regioner og er følgende:

• SHANDONG (Nordkina), tradisjonelt Beijing-kjøkken er mest kjent for sine skalldyr og annen sjømat, spesielt tørkede produkter som reker, kamskjell, krabber og sjøpølser, som oftest tillaget med saltede sauser eller stuvninger. Pekingand, kanskje den mest kjente retten i Kina, kommer egentlig ikke fra Beijing, derimot fra Mongolia.
• SICHUAN (Midtkina), velkokte eller velstekte ingredienser, oftest sterkt krydret med ulike, sterke pepper-typer, sesampasta, søyabønnepasta. Ikke alle retter er brennende kryddersterke så det er bare å smake.
• CANTON (Guandongprovinsen i Sydkina), med sine eksotiske ingredienser, f.eks. hund, katt, slanger og salamandere, tillaget med lett hånd.
  "I Guangzhou (Canton) spiser de alt som har fire ben, untatt bord og stoler, alt som flyver i luften, untatt flymaskiner og alt som finns i havet, untatt båter"
  De vanligste ingrediensene er mer normale og Cantonkjøkkenet regnes av kinesernes selv som det beste i Kina, med sine stekte kjøttretter krydret med østerssaus, sort bønnesaus (soyasaus) og rekepasta.
• YANGZHOU (eller Huaiyang) er lite kjent utenfor Kina. Det herstammer fra nedre del av Yangtsekiangdeltaet og omfatter Shanghai, Suzhou og Hangzhou. Normale ingredienser med mørke vinegrettesauser, sukker og risvin som spesielle smaksemner.

MATEN PÅ VÅRE REISER

Lunsj og middag som inngår i vårt program er kinesisk mat. Ingrediensene er stort sett de samme som hjemme, dvs. kjøtt, fisk, kylling. I tillegg får du en rekke kjente og ukjente grønnsaker, sauser, kaker og frukter. Måltidet inntas vanligvis ved runde bord for 8-10 personer og og det serveres te, øl og mineralvann til maten. Vil du ha noe annet - betal selv!
Spisepinner er ikke så vanskelige å håndtere som det ser ut. Reiselederen holder lynkurs ! Gaffel tilbys på forespørsel.


GÅ PÅ RESTAURANT

De større byene i Kina tilbyr et internasjonalt utvalg av restauranter, alle typer kinesiske kjøkken, de fleste større matnasjoners spesialiteter, MacDonalds, Pizzeriaer, etc. etc. De beste vestlige restaurantene finnes inne på hotellene, men det dukker stadig opp nye, private restauranter. I de byene som har mange utenlandske fastboende, som Shanghai og Beijing, finns puber, barer, restauranter og nattklubber som i de fleste storbyer. Prisnivået her ligger ikke langt unna det vi er vant til i Norge. Eks: ½ liter øl (3,5% vol. alkohol) koster 50 Yuan på uterestaurantene på hovedgaten. Rundt hjørnet på en enkel restaurant koster den samme 5-10 Yuan.

Du spiser godt og billig på de små, enkle, kinesiske restaurantene som ligger tett i tett nesten på hver eneste gate. Maten er vellaget og velsmakende og du behøver ikke betale mer enn 30-40 yuan for et måltid med 2-3 retter og en øl eller mineralvann til maten.


DRIKKEVARER

Til måltidene drikker kineserne te eller vann. De yngre drikker ofte øl. Det kinesiske ølet er godt og ikke spesielt sterkt, vanligvis 3,5 - 4 vol% alkohol, dvs. noe svakere enn vår pilsner. Kjente merker er Beijing Beer,Qingdao (Tsingtao) og Yanjing.
Alle typer mineralvann på flaske finns å kjöpe i supermarkets og hos kolonialhandlere på gaten. Køp aldri mineralvann av gateselgere. De er dyktige til å fylle flaskene direkte fra springen og forsegle korken så det ser ekte ut. Leskedrikker av vanlige merker (Coca, Pepsi, Sprite, etc...) finns overalt.

Vin til maten er uvanlig i Kina, men det finnes på de bedre restaurantene og på hotellene. Importert vin er dyrt. De kinesiske rød- og hvitvinene kan ikke måle seg med europeiske viner, men de er drikkbare. Golden Seal, Red Dragon, Dynasty, Great Wall, Heavenly Peace er de mest kjente merkene. Det ryktes at man har klart å fremstille et lett, rødt kvalitetsvin, hovedsaklig gjort på Cabernetdruen og som heter "Cabernet d'Est", men vi har ikke prøvet det ennå.
En vinkjenner vil nok karakterisere kinesisk rødvin som "unkent, for mye ek, og litt for søtt", og hvitvinet som "mindre bra syrlighet og litt for søtt".

Når kineserne snakker om rødvin mener de en søt hetvinstype som ligner på kirsebærvin, en annen smaker nesten som Dubonnet. Disse er gode på smak, men er meget søte. Dessuten finns en mengde meget eksotiske vin- og sprittyper, med øgler, slanger, dyrefoster og andre "lekkerheter" inne i flasken. Felles for alle disse er at de er "meget bra for helsa".

Kinesisk brennevin er kruttsterkt (50-60%) og smaker meget uvanlig mot det vi er vant med. Oddvar Nordli har blitt beskyldt for følgende kommentar da han ble budt på kinesisk "Moutai" brennevin under et statsbesøk i Kina "Denna har dom itte vøri hældi mæ" og det beskriver egentlig det hele. Kineserne drikker brennevin kun til fest, men da ofte i store mengder.


En god cognac til kaffen finns på de fleste, litt bedre restauranter og hotell. Hotellbarer og moderne barer og puber ute på byen er velassorterte som vi er vant med i Europa. Bartenderne derimot er ikke alltid like dyktige til å mixe litt "vanskelige" drinker.