Kunstformen "Pekingopera" er ca. 200 år gammel og blir ansett som ett av de beste beskrivende eksempel på den kinesiske kulturen og omtales som en av verdens tre hovedformer for teaterkunst. Selv om Beijingopera bare har en 200-årig historie, har den røtter mye lengre tilbake.
Man sier at Beijingopera som kunstform ble født i 1790 da operaensembler fra Anhui og Hubeiprovinsene kom til Beijing på keiserlig ordre. Disse to ulike operaformene smeltet sammen til Beijingoperaen som også tilla egne, lokale innslag. I begynnelsen var Beijing opera forbeholdt de keiserlige og adelen, men sakte ble den også kjent blant folket. Den vokste snart i popularitet og Beijingvarianten ble den dominerende operaformen.
Det sies at det finns like mange former av Kinesisk Opera som det finns kinesiske dialekter. De fleste er lokale og og dominerer bare i sitt eget lille område. En lokal opera kan finne sted i et hvilket som helst lokale eller til og med ute på gaten. Det stilles små krav til sceneutstyr og derfor kan operaforestillinger ofte skje spontant av amatørartister ute på fortauet. Drakter, maskering og farger forteller publikum hvem personen på scenen er og hvilke egenskaper han har. Musikk, sang og akrobatikk er de andre viktige elementene i Beijingopera.